Avtroppende prosjektleder for fritidskortet i Arendal kommune, Anne Marit Haslund, er en av dem som har investert mye tid og ressurser på implementering av Fritidskort-ordningen. Det tar flere år å bygge opp gode støtteordninger og hun deler gjerne sine erfaringer med å gjøre det lettere for barn og unge å delta:

– Noen av suksesskriteriene for å lykkes i denne type prosjekt er å være ydmyk. Skap relasjoner til klubber og lag tidlig, samt alle naturlige tverrfaglige samarbeidspartnere. Få på plass en effektiv digital løsning for tilgjengeliggjøring av aktiviteter og pengeutdeling. Vær der, svar på henvendelsene hele tiden og hjelp folk. Det tror jeg er veldig viktig. For, det er ikke deres prosjekt, det er vårt prosjekt. 

Verdens hyggeligste jobb

Siden oppstarten, har over 4300 barn og unge fra alle slags familier i Arendal benyttet seg av fritidskort-ordningen, og tilbakemeldingene har vært utelukkende positive, så positive at Haslund selv mener dette til tider har vært verdens hyggeligste jobb.

– Jeg har mottatt nesten bare hyggelige telefoner. Blant annet så er noen av tilbakemeldingene at om man har mange barn, så kan det være dette som skal være til for at tredje eller fjerdemann også kunne få gå på f.eks kulturskolen og spille piano, som de ellers ikke ville hatt anledning til. 

– En mamma sa det så veldig veldig fint. Hun sa: “Vet du hva? Nå har jeg jobbet her i alle år, jeg har bodd her i alle år, jeg har fått ungene mine her, og nå opplever jeg at jeg har fått noe tilbake kommunen”.

En bred målgruppe

Arendal kommune har virkelig hatt muligheten til å gi noe tilbake til innbyggerne. Siden oppstarten av prosjektet, har det blitt delt ut over 5 millioner kroner til barn og unge i kommunen. Et av suksesskriteriene for at Arendal kommune har nådd ut slik de har gjort, har vært god forankring innad kommunen, samt bred markedsføring.

– Vi forsøkt å være god på markedsføring med å ha lokale barn og unge som vi har tatt bilder av, hvor vi har prøvd å vise mangfoldet i aktivitetstilbudene som er der ute. Vi har kjørt kampanjer bakpå bussene som har kjørt sentrumsnært, og vi vet at der har vi nådd mange. 

Fritidskortet har en stor og variert målgruppe. I arendal er det over 7000 barn og unge mellom 6 og 18 år. Utfordringer som språk og digital kompetanse kan hindre enkelte å utnytte tilbudet. 

– Vi har oversatt informasjon til 6 forskjellige språk: Hvordan de kan hente fritidskortet, hvordan de kan betale med det etc. Vi ser at vi når mange fordi at vi har tverrfaglige møter med enhetene. NAV sosial, NAV flyktning, helsestasjon, ledelse i skolen etc. Vi har gått veldig bredt ut sånn at menneskene i vår kommune skal få litt eierskap til det selv. 

Ikke en konkurranse

Mye av det arbeidet som er lagt ned fra starten i Arendal kommune, har blitt videreført til flere at kommunene som er med i pilotprosjektet. Det er mye som skal gjøres internt for at en skal oppnå de målene en setter seg, og erfaringsdeling har vært en grunnpilar for Haslund og Arendal kommune gjennom hele prosjektet.

– Vi var veldig tidlig åpne på at det var bare å ta kontakt med oss, bruke det vi har laget for det det er verdt hvis det kunne hjelpe dem til å komme fortere i gang. Vi har ikke sett på det som konkurranse, men tenkt at dette her kommer barn og unge til gode. 

De unge har barndommen sin nå

Etter praten med Anne Marit, er det mye som vitner om at her er det mange mennesker som har vært i sving til beste for barn og unge og deres familier, både i Arendal, men også i andre kommuner som er med i pilotprosjektet. Tross alt arbeidet som er lagt ned, står nå fritidskortordningen i fare for å skrotes grunnet regjeringsskifte, og hun avslutter med en oppfordring til politikerne.

– Jeg tenker at det ville være svært uheldig for barn, unge og de familiene der ute som vi vet har hatt et veldig godt utbytte av det. Det handler om respekt for folket. Det nitidige arbeidet man allerede har investert og lagt ned. River man bort dette ikke-stigmatiserende tiltaket nå, vil det ta lang tid å bygge opp andre støtteordninger.

Vi har jo ventet på at dette skal bli nasjonalt, sett frem til det. Ikke minst har vi sett frem til en mer normal hverdag, hvor vi kan lykkes enda mer med å inkludere barn og unge på sikt, slik at de selv opplever mestring i sine liv. 

Mange kommuner venter nå i spenning på om Fritidskort-prosjektet skal bli nasjonalt. Anne Marit med flere gleder seg veldig til de omkringliggende kommunene også kan delta.