Vil den demografiske utviklingen i Norge føre til velferdsstatens kollaps om det ikke arbeides annerledes i offentlig sektor?

I løpet av de neste tiårene vil befolkningssammensetningen endre seg merkbart. Flere eldre, færre nyfødte, færre yrkesaktive og økt utenforskap utfordrer dagens velferdsmodell.

Vi arbeider direkte inn i disse kjerneområdene for å bidra til å forhindre at konsekvensene av den demografiske utviklingen fører til «kommunal kollaps». Fordi vi mener at det er mye som er mulig å gjøre NÅ for å bevare det effektive tillitssamfunnet vårt og bevare velferdsstaten der alle bidrar ut fra egne forutsettinger.

Helsefremmende og bærekraftige lokalsamfunn skapes når innbyggere er aktive, inkludert, bidrar og deltar der de bor. Deltagelse i aktivitet og lokalsamfunn gir nettverk, vennskap, mening, trygget, opplevelse av tilhørighet og ikke minst arbeidsliv-kompetanse for de som trenger det. Det er mange av oss som kan være en ressurs for hverandre, og det er mange som ønsker å være sosial og bidra, bare man får muligheten.

Sammen med kommuner over hele Norge bygges og utvikles en digital infrastruktur for aktivitet og deltakelse, en grunnmur for folkehelsearbeid og trygghet. Det må bli mye enklere å hjelpe. Kunne arbeide strukturert og systematisk og samarbeide mellom avdelinger, frivillige organisasjoner og innbyggere. Og for innbyggere må det bli mye enklere å ta vare på helsen sin selv, finne frem til relevant informasjon om og få støtte til aktivitetstilbud og sosiale fellesskap.

Et aldersvennlig samfunn er gode på å tilgjengeliggjøre muligheter og legge tilrette for sosiale samvær og mening for alle. Helse og velferdssentre og sykehjem er arenaer for både de eldste i samfunnet og deres pårørende, som gjerne er seniorer. At disse kommunale avdelingene kan kommunisere på en ressurseffektiv måte er viktig. God informasjonsflyt, organisering av frivillige oppdrag og samarbeid med frivillige organisasjoner er nødvendig for at disse tjenestene skal være bærekraftige.

Så må vi ikke glemme at seniorer og eldre er besteforeldre, de ønsker å være på samme digitale aktivitetsplattform som de unge, og de unge ønsker at de er der. Er man digitalt sårbar kan man lære i tilpassede omgivelser. Hjemmetjenesten kan legge igjen informasjon om Friskus til både den hjemmeboende og pårørende, og det er mange eksempler på at bibliotek, servicetorg og digi-hjelp er behjelpelige med opplæring. Et digitalt infrastruktur og nettverk fylt med mennesker og muligheter på på plass i Norge for å legge til rette for et minimum av hjelp til selvhjelpsperspektiv.